To missillauncherlastebiler avfyrer i ørken

Store europeiske laserprosjekter med mål om operative systemer innen 2030

Del 2 av 2 ·  Høyenergivåpenserien Se alle →

Denne oversikten dekker de viktigste aspektene av artikkelen og gir innsikt i Europas fremgang innen høyenergi laservåpen.

TALOS-TWO (Tactical Advanced Laser Optical Systems-TWO):

Mål: Utvikle laser våpen med en effekt på 100 kW for bruk på luft-, bakke- og sjøplattformer.

Teknologisk fokus:

  • To typer lasersystemer: en med 1µm bølgelengde for presisjonsmålretting og en med 2µm bølgelengde for atmosfærisk gjennomtrengning og øyesikker drift.

  • Avanserte strålekontrollsystemer for dynamisk 3D-visualisering av trusler.

  • Tidslinje:

Utvikling og testing: 2023–2027.

  • Operasjonell beredskap: Oppnå Teknologisk Beredskapsnivå 8 (TRL-8) innen 2030, noe som muliggjør deployering i realistiske operasjonelle miljøer.

Rheinmetall-MBDAs maritime laserkollaborasjon:

  • Testmilepæler: Over 100 vellykkede testskudd ble gjennomført om bord på den tyske marinens Sachsen-klasse fregatt i 2024.

  • Kapabiliteter:

Integrasjon med eksisterende sensorer, kommandosystemer og effektorer for sømløs drift.

  • Kostnadseffektivitet: Rheinmetall anslår en kostnad på omtrent €12 per skudd sammenlignet med millioner for tradisjonelle missiler.

  • Målsetning: Operasjonelle skipsbaserte lasere innen 2030.

Thales Groups motdrone-systemer:

  • Fokus: Kompakte lasersystemer skreddersydd for urban forsvar og marineplattformer.

  • Integrasjon: Disse systemene integreres med Thales’ eksisterende luftforsvarsradarer og missilsystemer, og gir en lagdelt tilnærming for å motvirke droner og andre lavhøyde trusler.

  • Tidslinje: Thales har som mål å deployere disse systemene innen slutten av 2020-tallet.

Prototyper og testing

Innflytelse fra Iron Beam:

  • Beskrivelse: Selv om det ikke er et europeisk prosjekt, påvirker Israels Iron Beam—et 100 kW bakkebasert lasersystem utviklet av Rafael Advanced Defense Systems—europeiske LDEW-utviklinger gjennom delte NATO-strategier.

  • Forventet operasjonell dato: Sent 2025.

  • Fordeler: Nær null kostnad per avskjæring mot raketter, droner og mortere.

Tyske forskningsbidrag:

  • Institusjoner involvert: Tyske forskningsinstitusjoner som det tyske luft- og romfartssenteret (DLR) og Fraunhofer Institute spiller en sentral rolle i å fremme LDEW-teknologier.

  • Fokusområder:

DLR fokuserer på stråle stabilitet og kraftbærekraft.

  • Fraunhofer forbedrer adaptive optikk for forbedret presisjonsmålretting.

Disse fremskrittene er avgjørende for å adressere utfordringer som atmosfærisk forstyrrelse og opprettholde strålekoherens over lange avstander.

Teknologiske fremskritt som driver LDEWs

Suverenitet og utvikling av forsyningskjeden:

  • Betydning: Europeiske prosjekter som TALOS-TWO legger vekt på å redusere avhengigheten av eksterne leverandører ved å etablere en fullstendig suveren forsyningskjede for kritiske komponenter.

Modulære og skalerbare systemer:

  • Fordeler: Modulære design muliggjør enkel oppgradering og tilpasning til ulike plattformer og trusselnivåer.

Integrasjon med eksisterende forsvarssystemer:

  • Strategi: LDEWs er designet for å fungere i tandem med tradisjonelle kinetiske våpen, og gir en flerlagstilnærming til trusselavskjæring.

Kostnadseffektivitet:

  • Sammenligning: LDEWs tilbyr en betydelig reduksjon i kostnad per skudd sammenlignet med tradisjonelle missilbaserte systemer.

Utfordringer og fremtidige perspektiver:

  • Tekniske utfordringer: Atmosfæriske forhold som tåke, regn og støv kan påvirke effektiviteten til lasersystemer.

  • Operasjonelle hensyn: Integrasjon i eksisterende militære doktriner og regler for engasjement krever nøye planlegging.

  • Fremtidige utsikter: Etter hvert som teknologien modnes, forventes LDEWs å spille en integrert rolle i Europas forsvarsstrategi, og tilby en kostnadseffektiv og presis løsning for å motvirke en rekke trusler.