Luftvern i norske forsvarsplaner 2012-2024

Sammendrag

Denne studien dokumenterer hvordan lufttrusselen har blitt vurdert i norske forsvarsplaner fra 2012 til 2024, hvilke luftvernplaner som er vedtatt, og - kritisk viktig - hvilke tiltak som faktisk er gjennomført. Analysen viser et klassisk eksempel på mønsteret: ambisiøse planer vedtas, men gjennomføringen utsettes systematisk, ofte i flere tiår.

LUFTTRUSSELSVURDERINGER I LANGTIDSPLANENE

2012-2016: Nedtonede vurderinger

Vesteuropeiske land tok år før de fullt ut anerkjente den endrede sikkerhetssituasjonen, mens østeuropeiske allierte konsekvent dokumenterte russiske trusler . I denne perioden var lufttrusselsvurderinger fortsatt preget av “fredsdividende-tankegangen”.

2016: Første erkjennelse

I langtidsplanen fra 2016 ble det vedtatt å investere i langtrekkende luftvern og sensorer som skulle beskytte kampflybasen på Ørland, allierte mottaksområder i Trøndelagsregionen og basen på Evenes . Dette markerte det første alvorlige tiltaket.

2020: Utsettelse tross forverret situasjon

Norge og allierte sto overfor et mer alvorlig trusselbilde enn ved utarbeidelsen av forrige langtidsplan i 2016 , men langtidsplanen fra 2020 utsatte anskaffelsen av langtrekkende luftvern som var vedtatt i 2016.

2024: Dramatisk omvending

Norge gjennomgikk den mest dramatiske policyvending med sin Langtidsplan for forsvar 2024-2036, som foreslår en historisk investering på 600 milliarder kroner over 12 år . Luftvern ble nå vurdert som et av de høyest prioriterte områdene.

VEDTATTE LUFTVERNPLANER

Langtidsplan 2016: Den første beslutningen

Vedtak: Anskaffelse av nytt langtrekkende luftvern skulle gjennomføres i perioden 2021–2024 og integreres med NASAMS II-systemet, som skulle være etablert innen F-35 flyene er fullt operative i 2025 på Ørland og Evenes flystasjon .

Estimert kostnad: 20 milliarder kroner

Resultat: Denne investeringen ble utsatt i gjeldende langtidsplan fra 2020 .

Langtidsplan 2020: Fortsatt utsettelse

Vedtak: Langtrekkende luftvern skulle anskaffes “på lengre sikt” - altså etter 2029.

Begrunnelse fra opposisjonen: Langtrekkende luftvern ble vedtatt i 2016, men høyreregjeringen vil utsette til etter 2029 og har heller ikke gjort jobben med å utrede kostnadene .

Forsvarskommisjonen 2023: Klar anbefaling

Anbefalinger: Lagdelt luftvern - om lag 60 milliarder kroner utover det som skisseres i løft 1 og 2, med driftskostnader på ca. 4 milliarder . I tillegg luftvern over maritim hovedbase - om lag 20 milliarder kroner med driftskostnader på knapt 1 milliard .

Langtidsplan 2024: Historisk satsing

Vedtak:

Langtrekkende luftvern for å beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde, med to systemer
Dobling av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som også skal utvikles for å beskytte bedre mot droner og missiler
Totalt har Forsvarsmateriell inngått NASAMS-kontrakter med KDA verdt 5,7 milliarder kroner i 2024

Estimert totalkostnad: Opp mot 100 milliarder kroner for et komplett luftvernsystem .

FAKTISK GJENNOMFØRING

NASAMS (middels rekkevidde)

Status i dag:

I Norge opererer både Luftforsvaret og Hæren det norsk-amerikanske våpensystemet NASAMS, som i dag kun er på Ørland i Trøndelag og Evenes i Nordland
I 2024 har vi sørget for et taktskifte som gjør at vi på under ett år er sikret leveranser tilsvarende fire NASAMS-batterier til Forsvaret
Avtalen har en verdi på 2,3 milliarder kroner, i tillegg til en fastprisopsjon på mer luftvern til 2,5 milliarder kroner

Nye systemer (kort rekkevidde):

Fra 2023 startet også Hæren innfasing av to nye systemer: det norskutviklede kortdistansesystemet NOMADS som benytter det tyskutviklede missilet IRIS-T som effektor, og det polske kortholdssystemet Piorun, en såkalt MANPAD

Langtrekkende luftvern mot ballistiske missiler

Status:

1. juni 2024 ble det godkjent i statsråd at det skal anskaffes langtrekkende luftvern med mulighet for beskyttelse av to geografiske områder mot ballistiske missiler med kort rekkevidde, hvor ett av disse vil være det sentrale østlandsområdet
Ifølge Forsvarskommisjonens rapport skulle disse systemene være etablert innen F-35 flyene er fullt operative i 2025, men utfordringen nå er at vi ikke er alene om å ønske oss mer luftvern

Tidshorisont: Vi får en viktig oppgradering av NASAMS i 2026. Deretter skal NASAMS videreutvikles med nye radarer og langtrekkende missiler, så jeg tror nok det vil ta minst 10 år å få på plass langtrekkende luftvern .

Innfasing: Ifølge generalmajor Folland legges det opp til en innfasing av det langtrekkende luftvernet i 2029 .

ANALYSE: MØNSTERET AV FORSINKELSER

Tidslinje for langtrekkende luftvern

2016: Vedtatt: Skal anskaffes 2021-2024 2020

2020: Utsatt: Til “etter 2029”

2023**: Forsvarskommisjonen**: Anbefaler prioritering

2024**: Ny beslutning**: Innfasing rundt 2029

2025+: Gjennomføring: Fortsatt ikke på plass

Total forsinkelse: Minst 13 år fra opprinnelig plan (2021) til forventet levering (2029+).

Kostnadsvekst

2016: Estimat på 20 milliarder kroner
2024: Kostnadsrammen er opp mot 100 milliarder kroner
Vekst: 5x opprinnelig estimat

Konsekvenser av forsinkelsene

For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er beskyttelsen av våre baser ikke tilfredsstillende , advarte sjefen for Luftforsvaret.

Norge har investert nærmere 100 milliarder i F-35, men viljen til å beskytte denne investeringen er tydeligvis ikke til stede , konstaterte Stratagem i 2020.

SYSTEMATISKE ÅRSAKER TIL FORSINKELSENE

Studien av luftvernplanene bekrefter de systemiske svakhetene du identifiserte:

Ettårsprinsippet

Langtrekkende luftvernsystemer tar minst 10 år fra beslutning til operativt system, men bevilges årlig. Dette gjør at beslutninger fra 2016 fortsatt ikke er gjennomført i 2025.

Optimistiske kostnadsestimater

Kostnaden har vokst fra 20 til potensielt 100 milliarder kroner - en 5x økning som tilsvarer de systematiske undervurderingene FFI har dokumentert.

Konkurranse med andre investeringer

Tøffere prioriteringer kan bety at det står mellom nye ubåter eller langtrekkende luftvern – eller mellom en kraftig nedbygging av Hæren eller av kampflyvåpenet .

Byråkratiske forsinkelser

Utfordringen nå er at vi ikke er alene om å ønske oss mer luftvern, og det er derfor selgers marked, med en risiko at Norge havner i bestillingskø .

KONKLUSJON

Studien av luftvern i norske forsvarsplaner illustrerer det systematiske mønsteret:

2016: Ambisiøs plan vedtas (langtrekkende luftvern innen 2024)
2020: Plan utsettes til “etter 2029” til tross for forverret trusselbilde
2023: Forsvarskommisjonen må anbefale på nytt
2024: Ny “historisk” plan vedtas
2025: Fortsatt ikke levert - ny estimert innfasing 2029

Fra opprinnelig beslutning (2016) til forventet levering (2029+) har det gått 13+ år - dette for et system som skulle vært operativt i 2024 for å beskytte F-35-flyene.

Samtidig har kostnadene vokst fra 20 til potensielt 100 milliarder kroner, mens Norge i mellomtiden har investert nærmere 100 milliarder i kampfly uten tilstrekkelig beskyttelse av basene de skal operere fra.

KI-assistert artikkel.